Når ungdom virkelig får eller tar ansvar for å organisere sin egen kulturvirksomhet, skjer det ofte store ting både med dem selv og omgivelsene. Derfor er det viktig å støtte opp om ungdoms egne initiativer - både i og utenfor organisasjonene.

Det er også mange gode argumenter for det siste tiårets satsing på kulturformidling til barn: Vår estetiske sans utvikles sterkt i starten av livet, skolen har langt på vei feilet i den musiske danningen og det kommersielle presset mot folk under 13 år øker jevnt. Kulturskoler, stadig tettere samarbeid mellom skole og kunstnere og pakking av kulturelle skolesekker er viktige nyvinninger fra de siste årene.

Men voksne bør ikke slås ut med barnevannet. I en tid hvor alderssegregeringen er kommet svært langt, må innsatsen både overfor barn og ungdom følges opp av en kulturpolitisk premiering av møtesteder mellom aldersgruppene. At barn og voksne har mye å lære hverandre er noe mange av oss oppdager gjennom gledesfylt aktivitet i sangkor, teatergrupper og leikarringer. Men disse læringsprosessene har vært lite synlige i norsk kulturpolitikk.

En rendyrket kulturinnsats overfor barn og unge kan lede oppmerksomheten bort fra at voksnes livslange læring ikke bare må gjelde økonomi-, ledelses- og datakompetanse. Også interesserte voksne må få mulighet til å lære og erkjenne annen kultur enn den som formidles gjennom fjernsynets uopphørlige underholdningstilbud. Slik blir de også bedre oppdragere og samarbeidspartnere for barn og ungdom.

Innsatsen overfor barn og unge må drives parallelt med en kulturpolitisk satsing på møtesteder mellom aldersgruppene.

til fremsiden til toppen forige bud neste bud

 

Last ned
en pdf-fil av hele kulturskriftet her.
For å lese pdf-filer behøver du "acrobat-reader" som kan lastes gratis ned her
Nyheter  
Medieomtale  
Til fremsiden  


Til åpningssiden