For å hoppe
bukk, trengs plass, to kropper og litt lekenhet.
"All kunst er lek. Når en kunstner slutter å leke,
kan han ikke skape kunst", har poeten Kolbein Falkeid uttalt.
Og her er det ikke tale om "bare lek": Dikteren bruker ordet
slik kloke psykologer gjør når de taler om lekens viktighet
og alvor, for barn og voksne i samspill og læring.
Homo ludens - det lekende menneske - er omtrent det samme som musikkprofessor
Jon Roar Bjørkvolds berømte musiske menneske. Det
lekende og musiske er en dimensjon ved oss alle som omfatter mye
mer enn lek og musikk i bokstavelig forstand. Ofte blir det musiske
kneblet gjennom pedagogisk, kommersielt og politisk press, uavhengig
av de talenter vi måtte ha. En slik knebling foregår
daglig midt inne i kulturlivet: Når musikkskolelæreren
reduserer musiseringen til teknikk, når en forfatters suksess
måles etter salgstall i stedet for etter hva som står
skrevet eller når billedkunstnere eller komponister tvinges
til, i ord og tall, å gi detaljerte beskrivelser av sine planlagte
prosjekter - idéer som oftest ligger der de foreløpig
skal ligge: i det blå.
En både vanlig og ofte berettiget samfunnskritikk, er at
dot.com-alderens vekt på det lekne/uforpliktende og det grensesprengende/amoralske
virker samfunnsnedbrytende. Etter vår mening behøver
imidlertid ikke lek å være uforpliktende, og det er
ofte en moralsk handling å sprenge grenser. Å "hoppe
bukk" skal ikke bety å hoppe bukk over tradisjon og moral,
men å leke seg fram midt i alvoret.
Én av skolens oppgaver er å legge et grunnlag for
de elevene som senere skal bli profesjonelle kunstnere. Men samtidig
må hver enkelt elev betraktes som "kunstner" fra
første skoledag av: I skolens generelle læreplan er
utdanning og danning av "det skapende menneske" en sentral
visjon. Altfor ofte må denne visjonen vike plassen for "det
tapende menneske" som rett nok både kan være vinner
og taper i konkurransen om å reprodusere fakta og ferdigtygde
oppfatninger, men som - med eller uten vakkert vitnemål -
kommer vingestekket ut i voksenlivet.
Vi ønsker oss skole- og kulturpolitikere som har danningen
av lekende, skapende og musiske mennesker for øye.
|