Lesedrama for ni - anno 2001:
"Det kulturpolitiske rådslaget"
Disse er med: Kulturministeren, Hovedstadsvennen, Utkantvennen, Riksteater-konsert-utstillingsvennen, Fylkeskommunevennen, Institusjonskunstvennen, Frigruppevennen, Amatørvennen, og Finansministeren. (Kunstnernes fellesorgan Norges Kunstnerråd nedlagt seg selv i år 2000 og deltar dermed ikke.)

Kulturministeren: Regjeringen er snart på vei til budsjettkonferanse på Halvorsbøle. Jeg har samlet dere her i dag for å hente inn ideer til en styrking av kulturpolitikken. Hjertelig velkommen.
Hovedstadsvennen: Mange takk, ærede statsråd. I Norge har "hovedstad" altfor lenge vært et skjellsord, og hovedstaden er blitt deretter. Tiden er inne for en kraftig satsing på de nasjonale kulturinstitusjonene i stedet for dagens klatting ut på de tusen nes.
Utkantvennen: Med all respekt både for Oslofilharmonien og Nationalteatret, ærede minister, så er det - ærlig talt - distriktenes tur denne gang. Oslo flommer over av kulturtilbud, mens vi der ute bare får knapper og glansbilder.
Riksteater-konsert-utstillingsvennen: Vi skal huske på at nasjonale kulturinstitusjoner kan finnes over det ganske land på samme tid. De tre R-er, og flere med dem, dekker faktisk gjennom sin daglige turné- og formidlingsvirksomhet hele den norske befolkning.
Fylkeskommunevennen: Problemet er at R-ene tenker gammeldags, ovenfra-og-nedad. Det er bare vi i fylkene som både har kompetansen og vet hvor skoen trykker. Vi trenger fylkeskvoter av alle statlige ytelser til kunst og kultur!
Utkantvennen (replikk): Mon det. Verken fylket eller R-ene ser i nåde til oss der lengst ned og ute.
Frigruppevennen: Det vi må komme bort fra, er en gammeldags, fastlåst institusjonstankegang. Her er verken våre venner fra distrikter og fylkeskommuner et hår bedre enn hovedstadens utsendte . Fornyelsen i kulturlivet oppstår ikke i institusjonene. Dessuten: Det er vi som virkelig når det store publikum!
Institusjonskunstvennen: Frie grupper er vel og bra. Men de færreste orker et langt liv i en fri gruppe - hvis den da ikke er blitt institusjon etter noen år.
Amatørvennen: Dere snakker om å nå de mange. Vet dere hvor mange som så norske amatørteaterforestillinger i år 2000?
Kulturministeren: Nei, men det var nok svært, svært mange, og det er det all grunn til å glede seg over. Dere gjør alle en formidabel innsats og jeg takker for alle synspunkter jeg har fått med i mitt arbeid for en styrket kultursatsing.
Finansministeren (i øret til sin regjeringskollega): Dette gikk jo greit denne gangen óg. Men forresten, hvor var disse masete kunstnerne i år?

Etter et slikt rådslag, springer den smarte kulturpolitikeren opp på én eller to av disse "hestene", for eksempel Distriktshesten og Institusjonshesten, og erklærer at en tid framover vil disse hestene gis et forsprang. Mens krybben altså forblir tom.

Et kulturløft må tvert imot innebære initiativer til at nasjon, hovedstad og distrikt kan bygge noe opp i fellesskap: Når man for eksempel bygger en nasjonal opera, må man på samme tid og i samme tanke meisle ut en opera- og musikkteaterpolitikk som omfatter hele landet. Og både for opera og alle andre kunstarter er det utilstrekkelig å tenke innen nasjonens grenser. Mange impulser hentes inn utenfra og mye norsk kunst formidles ut, men heller ikke denne virksomheten er preget av helhetlig tenkning og samarbeid, Ved presentasjon av norsk kultur i utlandet blir norgesreklamen ofte overordnet hensynet til kunsten

Også amatører og profesjonelle må tenkes inn i en felles kulturpolitikk: Vi vet at ingen god amatørvirksomhet får et langt liv uten impulser fra profesjonelle og at nødvendige impulser går begge veier. Skapende og utøvende amatørvirksomhet har en egenverdi for de mange, men styrker også kvalitetsbevisstheten hos publikum og rekrutterer kunstnere.

Fornyelse kommer ofte fra uavhengige ensembler og frilansere, men et helt kulturliv kan aldri drives på prosjektbevilgninger og korttidskontrakter alene. Og for at institusjonene skal kunne fornye seg og dermed være kunstnerisk mindre forutsigbare, må de ha en trygg, forutsigbar finansiering.

· Vi ønsker oss politikere som ikke fortsetter å spille på unødvendige motsetninger i kulturlivet, men stimulerer til samspill.

til fremsiden til toppen forige bud neste bud
Last ned
en pdf-fil av hele kulturskriftet her.
For å lese pdf-filer behøver du "acrobat-reader" som kan lastes gratis ned her
Nyheter  
Medieomtale  
Til fremsiden  


Til åpningssiden