Kultur er trolig vårt minst lovregulerte samfunnsområde.
Og selvsagt skapes ikke kunst og kulturaktivitet gjennom paragrafer. Men på samme måte som biblioteksloven og kulturminneloven lenge har spilt en viktig rolle i politikk og forvaltning, bør det langt grundigere enn til nå drøftes om tiden er inne både for en museumslov og en lov om kommunal og fylkeskommunal kulturvirksomhet.

De siste tiårenet har det skjedd en gledelig, men ujevn utbygging av kulturlivet over hele landet. Hensikten med en kulturlov vil være klassisk velferdspolitisk: Den skal kunne hindre en altfor urimelig forskjellsbehandling av landets innbyggere. At slik forskjellsbehandling finner sted i dag, er godt dokumentert. Selvsagt vil og skal det være store forskjeller i hva kulturlivet består av og hva befolkningen er særlig opptatt av. Slik variasjon er med å gjøre det enkelte sted til noe annet enn nabostedet. En lov skal derfor ikke oppmuntre til å forveksle likeverd med "likedanhet".

Da en slik lov ble diskutert på 1990-tallet, erkjente myndighetene en tverrpolitisk enighet om at noe måtte gjøres med urettferdigheten, men gikk inn for å gjennomføre andre tiltak i stedet for lov. Det ble satset på en klarere ansvarsfordeling mellom de ulike institusjonene i landets kulturliv og detet ble sendt ut velmente appeller om ikke å la kulturen gå for lut og kaldt vann i kommunene. Disse tiltakene har i liten grad hjulpet mot forskjellsbehandlingen, og kravet om en lov lyder igjen fra store deler av kulturlivet.

Kulturlovteksten behøver ikke være lang, og den bør ikke gi kommuner og fylkeskommuner anvisninger for hvordan de skal organisere sin kulturvirksomhet. Men en lov kan pålegge dem et ansvar. Til dette ansvaret kan det knyttes et minimum av systematisk planlegging. Slik kan loven bidra til større langsiktighet, slik at ikke kulturpolitisk utvikling foregår gjennom spredte ad hoc-tiltak.

En lov gir ingen garanti for en sterk kulturpolitikk på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, og sanksjonsmulighetene fra lovgiverens side vil være små. Men loven kan bære bud om at Stortinget, også utenom taler ved festlige anledninger og i uforpliktende dokumenter, legger vekt på befolkningens rett til kulturopplevelser.

Målt etter betydningen for menneske og samfunn, er kulturpolitikk blant de viktigste politikkområdene. Samtidig er dette området nesten lovløst.
Uten å ta standpunkt til hvordan kulturlovgivningen skal styrkes, oppfordrer vi til en politisk avklaring av hvordan befolkningens rettigheter til kultur kan sikres i tider med anstrengt kommunal og fylkeskommunal økonomi.

til fremsiden til toppen forige bud
Last ned
en pdf-fil av hele kulturskriftet her.
For å lese pdf-filer behøver du "acrobat-reader" som kan lastes gratis ned her
Nyheter  
Medieomtale  
Til fremsiden  


Til åpningssiden