Ordet "kultur" har en rekke betydninger.
Det skulle være nok å nevne uttrykk som "den europeiske kulturkrets", "bedriftskultur" og "kulturforskjeller" for å vise at vi aldri vil kunne bli enige om én betydning for enhver anledning. Men i våre ti bud bruker vi "kunst og kultur"-betydningen: Kjernen i det vi velger å kalle "kultur" er kunst. I kulturpolitikken fant norske politikere gjennom 1970-tallets "utvidede kulturbegrep" det praktisk å inkludere sport og idrett. Dette tror vi er blitt upraktisk i 2001, ikke fordi idrett er mindre verdig, men fordi det er noe annet. Når vi nå vil presisere kulturpolitikkbegrepet, innebærer det ikke at bare visse kulturuttrykk (for eksempel den såkalte "finkulturen") skal stå igjen. Amatørkultur og mange visuelle, musikalske, dramatiske og litterære kulturuttrykk som ikke passer inn i et snevert kunstbegrep, må tenkes inn i kulturpolitikken: Verken folkemusikk, grafitti, eller internett-hjemmesider må avvises som "ikkekultur" eller "ukultur". Også 1990-tallets utvidelse av kulturbegrepet til arkitektur og design tar vi med: Det hjelper lite for barns kulturelle vekst å ha spilletime én gang ukentlig dersom undervisningsrom, skolegård og hjemvei er tankeløst utformet og vanskjøttet. Den økte bevisstheten om "estetikk i offentlig rom" har også banet veien for en allmenn forståelse av estetikk som sansenes erkjennelse like mye som den mer eksklusive "læren om det skjønne".

Når kjernen i kulturen er kunst, betyr det at det vi kan kalle kunstens etos - altså dens "forretningsidé" - må være styrende for kulturpolitikeren. Kunstfilosofene vil neppe bli enige om nøyaktig hva som er kunstens etos. Men her er noen "ikke"-stikkord som vi har kunnet samle oss om: Kunsten og de ytringer som springer ut av den i teatre, museer, husflidslag og rockeband er ikke:
Underlagt fornuften alene. (Dersom et godt maleri fullt ut kunne oversettes til fornuftig verbalspråk, ville det vært overflødig.)
Entydig målbar. (Det gir dårlig mening å vurdere en komposisjon etter antall noter eller etter en fast karakterskala.)
Umiddelbart nyttig. (Stor kunst skapes neppe i den hensikt å helbrede pasienter eller øke nasjonalproduktet, selv om den kan få slike virkninger.)
Rent kopierende. ('It don't mean a thing if it ain't got that swing'.)
Dette betyr ikke at kunst kun er følelser eller at kulturen ikke kan legge vekt på verdier som er overordnede på andre samfunnsområder. Men i kulturpolitisk debatt må ikke slike "ytre" hensyn få spille hovedrollen.

I den siste kulturmeldingen - Kultur i tiden (St.meld. nr. 61 1991/92) - stod det mye vesentlig om at kultur skal være "sektorovergripende". Nettopp arkitektur og design, som stod så sentralt i denne meldingen, danner broer over til andre samfunnssektorer med deres verdier. Både design og kunst kan dessuten tjene en rekke verdifulle politiske formål - fra helse til samfølelse. Men kultur vil alltid tape for såpeopera og lykkepiller dersom den skal underlegges markedets og medisinens forretningsidé. Det sektorovergripende må ikke få bli den ene sektorens overgrep mot den andre.

Kulturlivets talere kan lett avfeies som snobbete, elitistiske og isolasjonistiske når de insisterer på at kultur er noe annet. Men legg merke til at de ikke sier at kultur er bedre. Visst trenger vi også et lønnsomt næringsliv og medisiner som forebygger og helbreder.

Det er god kulturpolitikk å holde fast ved et kulturbegrep med utspring i kunsten. Den kloke politikeren arbeider for at det skal være en vekselvirkning mellom kulturen og andre samfunnssektorer, men ikke for at kulturen skal bli underlagt krav om forebygging og forretning.

til fremsiden til toppen neste bud  

 

Last ned
en pdf-fil av hele kulturskriftet her.
For å lese pdf-filer behøver du "acrobat-reader" som kan lastes gratis ned her
Nyheter  
Medieomtale  
Til fremsiden  
Til åpningssiden